Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.» Pippi Langstrømpe mente det. I dagens arbeidsmarked oppleves det nærmest umulig. Vi sier at vi vil ha læring, omstilling og mot, men ansetter i praksis bare dem som allerede har gjort akkurat det samme før.
I arbeidslivet i 2026 er det motsatte blitt normen. Ikke søk hvis du ikke har gjort det før. Ikke bytt spor. Ikke prøv deg uten perfekt CV. Ikke gjør feil. Jeg snakker med svært mange arbeidssøkere som blir forbigått fordi arbeidsgiveren valgte en som hadde hatt akkurat samme rolle, i akkurat samme type selskap.
Her ligger et av de største paradoksene i moderne arbeidsliv. Vi sier at vi vil ha lærevillige, omstillingsdyktige og modige mennesker, men belønner først og fremst dem som allerede har gjort det samme før. Helst i nøyaktig samme rolle. Helst i samme bransje. Helst uten hull, omveier eller feilskjær.
Problemet er at læring krever det arbeidslivet har blitt dårligst på å tåle. Å være ny. Å være litt dårlig før man blir god. Å bruke tid på utvikling. Tåler dagens arbeidsplasser egentlig det?
Når du har gjort alt riktig
De som strever mest i dagens arbeidsmarked, er ironisk nok ikke de som har rotet det til. Det er de som har gjort alt riktig.
De tok utdanningen. Fulgte rådene. Bygget CV-en steg for steg. Når man hele livet har blitt belønnet for riktige valg, blir det ekstremt krevende å plutselig skulle prøve og feile. De har ikke øvd på det. Ikke bygget toleranse for avslag. De har ikke lært å stå i ubehaget av å være inkompetent på noe nytt. Møtet med å være jobbsøker og deretter arbeidslivet blir en brutal kalddusj.
Derfor ber jeg deg i 2026 om å ta noen sjanser. Våg å feile. Gjør noe synlig. Hopp i noe før du er helt klar.
Arbeidslivet elsker erfaring, men vil helst slippe prosessen som skaper den
Alle vil ha folk med erfaring. Færre og færre arbeidsgivere er lenger villige til å være arenaen der erfaringen faktisk oppstår.
Resultatet er hundrevis av søkere per stilling. Stadig flere faller utenfor. Høyt utdannede mennesker får ikke fotfeste. Gapet mellom de «attraktive» og de som sorteres bort, vokser.
Ikke fordi folk mangler evner, men fordi arbeidsmarkedet i mindre grad er villig til å investere tid, penger og ressurser i å gjøre folk gode. Opplæring koster. Utvikling tar tid. Risikoen oppleves høyere i et svakere marked, særlig når ansatte også bytter jobb oftere enn før.
Men kanskje er det nettopp her vi har noe å vinne. Kanskje ville flere blitt værende hvis arbeidsgivere igjen våget å vise tillit. Kanskje må vi tørre å investere i potensial, ikke bare sile det bort.
Om du ikke har fått jobb ennå, er 2026 året du må være litt Pippi
Ikke naivt optimistisk. Ikke blåøyd. Men realistisk på en modig måte.
Hvis ingen gir deg en sjanse, finnes det ofte bare én igjen. Å begynne å gi den til deg selv. Det kan bety å starte noe selv før det er perfekt. Å bytte spor før du føler deg klar. Å ta midlertidige og uperfekte løsninger. Å tåle å være dårlig en stund. Rett og slett å starte nederst for å jobbe deg opp.
Ja, det er ubehagelig. Ja, det er risikabelt. Men alternativet, å vente på at noen skal gi deg grønt lys for noe du aldri har gjort før, er ofte langt farligere.
Pippi hadde forresten helt rett. Du blir ikke god før du har gjort det. Du blir god fordi du har gjort det.
